Lokalforsvarsstaben i Øst-Finnmark forsvarsavsnitt
Kommandonivå også benevnt som Forsvarssjefen i Øst-Finnmark. Enheten ble opprettet i desember 1939. Hovedkvarteret lå i Kirkenes. Sjef frem til 28. april 1940 var oberst Wilhelm Faye. Deretter innehadde oberstløytnant Edvard Os stillingen, parallelt med at han fortsatte som sjef for Varanger bataljon, inntil Faye vendte tilbake 12. juni.
Overliggende organisasjon
Underliggende organisasjoner
Det
var generalmajor Carl Gustav Fleischer, sjef for 6. divisjon, som besluttet å
opprette denne lokalforsvarssjefsstillingen. Hensikten var å styrke
samordningen mellom avdelingene i Øst-Finnmark som utgjorde grensevakten.
Fleischer så med uro på de stadige nøytralitetskrenkelsene, særlig fra
sovjetisk hold, i forbindelse med den pågående Vinterkrigen. Utnevnelsen av en
oberst til stillingen viste at den ble tillagt større betydning. Med seg til
Kirkenes fikk Wilhelm Faye en stab på 12 mann, noe som tilsvarte en
brigadestab. Denne lokalforsvarskommandoen ble videreført etter Vinterkrigens
slutt og etter den tyske invasjonen av Norge, ettersom det fortsatt knyttet seg
usikkerhet til Sovjetunionens hensikter på andre siden av grensen.
9.
april 1940 stod følgende norske hæravdelinger i Øst-Finnmark under Fayes
kommando:
Garnisonskompaniet i
Sør-Varanger
Varanger bataljon
2. bataljon fra
Sør-Hålogaland infanteriregiment nr. 14
1. bataljon fra
Sør-Trøndelag infanteriregiment nr. 12 ("Trønderbataljonen")
Motorisert
feltbatteri/Bergartilleribataljon nr. 3
Sambandsavdeling/Troms Infanteriregiment
nr. 16
2. tropp/Pionérkompani
nr. 6
1.
sykebærertropp/Sanitetskompani 6
Feltsykehus 6
En redusert
lastebiltropp/Bilkompani nr. 6
De neste dagene ble Trønderbataljonen overført til Narvikfronten. Og i tiden frem til 12. mai fulgte de andre mindre avdelingene. Bare Garnisonskompaniet, Varanger bataljon og 2. bataljon/IR 14 ble tilbake for å opprettholde et fortsatt troverdig grenseforsvar overfor Sovjetunionen.