Bergartilleribataljon nr. 3
Bergartilleribataljonen ble opprettet i 1935, fem år etter de to andre mobiliseringsbaserte bergartilleribataljonene, og var direkte underlagt 6. divisjon. Den var en feltavdeling som mobiliserte seg selv. Standkvarteret lå i Harstad, mens Setermoen var ekserserplass og magasinplass. Bataljonen besto av 7. og 8. bergbatteri med stabsbatteri og bataljonsstab. I tillegg kom den autonome avdelingen 9. motoriserte batteri, under løytnant Mikal Klaveness Stavnum. Bataljonens sjef var oberstløytnant Aksel Hornslien.
Overliggende organisasjon
Underliggende organisasjoner
På invasjonsdagen hadde avdelingen vært inne til nøytralitetsverntjeneste siden 18. januar 1940. Bataljonen var mobil og utstyrt med lettere skyts for å kunne gi artilleristøtte under strid i fjelldominert lende. Bergartilleribataljon nr. 3 opererte ikke som en egen enhet under felttoget. I felt skulle avdelingen etter planen inngå i 6. brigade. Imidlertid ble hele bataljonen, med unntak av 8. bergbatteri, overført til 7. brigade ved den uforutsette opprettelsen av denne.
Ordre om å
demobilisere kom 8. juni 1940 og hele bergbataljonen trakk seg da ut av kampene. Samme
dag ble det norske flagget i artillerileiren på Setermoen firt og flaggstangen
deretter veltet og ødelagt. Det var også dit mannskapene trakk seg tilbake til
for å levere inn utstyr og gjennomføre dimisjonen. Bataljonsstaben ble værende
på Setermoen til tyskerne rykket inn i området 18. juni, hvorpå den flyttet til
Moen i Målselv og senere Rundshaug. De siste ukene før endelig avvikling
formelt ble fullført 1. november 1940, var bataljonssjefen eneste mann fortsatt
i tjeneste.
Bataljonssjef Hornslien uttalte senere: «Takket
være den øvelse Bataljonen fikk under den forutgående nøytralitetsvakt var
artilleristene så godt øvet og trenet at tjenesten under krigen falt meget
lettere enn den ellers ville ha gjort. Soldatene fra Nord-Norge var av et så godt
stoff at det stort sett var en fornøyelse å ha med dem å gjøre. At mange av dem
under sitt daglige, sivile virke er vant til å se døden i øynene antas å ha
spilt stor rolle.»
Bergartilleribataljonen avfyrte anslagsvis 4000 granater mot fienden. To av dens artillerister falt under kampene, en
under det tyske bombeangrepet mot Fjordbotneidet 29. april og en ved et
ulykkestilfelle 22. mai.