3. sjøforsvarsdistrikt
Overliggende organisasjon
Underliggende organisasjoner
Sjøforsvarsdistriktet ble opprettet i 1937 og omfattet fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Standkvarteret lå i Tromsø. Avdelingen var direkte underlagt Kommanderende admiral. Fra 1938 var kommandør Leif Sarinius Thoralf Hagerup sjef for 3. sjøforsvarsdistrikt. Han hadde permisjon fra 5. april for å foreta en reise til Sør-Norge. I Hagerups sted fungerte da sjefen for Ofotenavdelingen, kommandørkaptein Per
Askim, også som sjef for 3. Sjøforsvarsdistrikt. Sjøforsvarsdistriktets stabssjef, kaptein Egil Kjær, ivaretok imens det administrative ansvaret i Tromsø.
3. sjøforsvarsdistrikt ble mobilisert for nøytralitetsvakt da Den andre verdenskrig startet. Ifølge Sjøforsvarets
krigsoppsetningsplan for 1939 skulle distriktet bestå av underavdelingene 1. panserskipgruppe (med PS Norge og PS Eidsvold), Nord-Norge-avdelingen (med fire oppsynsskip og åtte rekvirerte fartøyer) og 3. flyavdeling (med fire speiderfly).
Fordi Narvik ble vurdert å ha stor strategisk betydning ble Ofotenavdelingen opprettet da Vinterkrigen var over. Ofotenavdelingen bestod av Panserskipsdivisjonen, 3. ubåtdivisjon, samt oppsynsskipene Michael Sars og Senja, i tillegg til bevoktningsbåten Kelt.
Omorganiseringen førte også til opprettelsen av Finnmarksavdelingen, bestående av et oppsynsskip (Fridtjof Nansen), to
bevoktningsbåter (Børtind og Nordhav II) og to bevoktningsskøyter (Rossfjord og
Spanstind).
I tillegg til disse to avdelingene kom to oppsynsskip (Heimdal og
Nordkapp), fire bevoktningsbåter (Thorodd, Kvitøy, Svalbard II og Syrian) og to
bevoktningsskøyter (Torfinn I og Aud I), som alle var direkte underlagt
sjøforsvarsdistriktet. Kystfort hadde ennå ikke blitt bygget i Nord-Norge da tyskerne invaderte landet.